I en tid hvor informasjon flyter raskere enn noen gang, er tillit en av de mest verdifulle ressursene vi har. Uten tillit stopper investeringer, samarbeid og innovasjon opp. Men hvordan skaper vi denne tilliten? En viktig del av svaret ligger i revisjon.
En ny rapport fra Menon Economics, utarbeidet på oppdrag fra Revisorforeningen, dokumenterer at revisjon ikke bare er en lovpålagt kontroll for mange bedrifter. Revisjon er en samfunnsbærende institusjon som bidrar til økonomisk vekst, rettferdig konkurranse og et tryggere næringsliv.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke samfunnseffekter revisjon har – og hvorfor både samfunnet og den enkelte bedrift har mye å vinne på en sterk revisjonsordning.
Revisjon skaper tillit i hele samfunnet
Revisjon handler i bunn og grunn om å sikre at regnskap og økonomisk informasjon er korrekt og til å stole på. Når en uavhengig revisor har gått gjennom tallene og signert på at regnskapet gir et riktig bilde av selskapets økonomi, reduseres risikoen for feil og misbruk.
Dette skaper trygghet for en lang rekke interessenter:
- Ansatte får større sikkerhet for at lønn, feriepenger og pensjon håndteres riktig.
- Eiere og investorer kan ta beslutninger basert på kvalitetssikrede tall.
- Banker og kreditorer kan gi bedre lånebetingelser når risikoen er lavere.
- Myndigheter får bedre etterlevelse av lover og regler, og dermed høyere skatteinngang.
- Samfunnet for øvrig drar nytte av at konkurransen skjer på like vilkår.
Revisjon og verdien av tillit
Menon-rapporten peker på at tillit har en direkte sammenheng med økonomisk vekst. Forskning viser at land med høy grad av tillit også har høyere BNP per innbygger. Dersom Norge hadde hatt samme tillitsnivå som Italia, ville vårt BNP per innbygger vært nesten 25 prosent lavere. Revisjon er en av nøkkelmekanismene som bygger denne tilliten.
Tillit gjør det enklere og billigere å drive næringsvirksomhet:
- Transaksjonskostnader reduseres når partene slipper å bruke ressurser på omfattende kontrolltiltak.
- Samarbeid og innovasjon går raskere når man stoler på hverandres rapportering.
- Kapitaltilgang blir enklere og billigere når långivere og investorer vet at tallene er etterprøvbare.
Revisjon er derfor ikke bare en teknisk kontrollfunksjon, men en del av samfunnets «moralske infrastruktur».
Kostnadene ved fravær av revisjon
Siden 2011 har små aksjeselskaper kunnet velge bort revisjon dersom de ligger under terskelverdiene for omsetning, balansesum og antall ansatte. Dette gir umiddelbare besparelser for den enkelte bedrift, men Menon-rapporten dokumenterer at kostnadene for samfunnet kan være store.
Skatteetaten har funnet at små selskaper uten revisor har vesentlig høyere feilrate i rapporteringen. I en kontroll av mva-oppgaver hadde halvparten feil, og over 30 prosent hadde feil som førte til økonomiske korreksjoner. Summert opp tilsvarer dette et årlig tap for staten på over 2,5 milliarder kroner – bare på merverdiavgiftsområdet.
Når skatteinntektene uteblir, må tapet dekkes inn på andre måter – gjennom økte skatter og avgifter på resten av samfunnet. Dermed flyttes kostnaden fra den enkelte bedrift til fellesskapet.
Revisjonens ringvirkninger
Effekten av revisjon stopper ikke ved selskapets regnskap. Den har ringvirkninger gjennom hele næringslivet og samfunnet:
- For bedriften: Revisjon fungerer som et kvalitetsstempel som styrker omdømmet og gjør det enklere å tiltrekke investorer og kunder. Mange små og mellomstore bedrifter velger frivillig revisjon nettopp av denne grunn.
- For ansatte: Revisjon sikrer ryddige arbeidsforhold og gir trygghet for rettigheter. Eksempler fra norsk landbruk viser at selskaper uten revisjon oftere har hatt kritikkverdige forhold knyttet til utenlandske arbeidstakere.
- For næringslivet: Når konkurrenter opererer under samme regler og rapporteringskrav, styrkes rettferdig konkurranse og transparens.
- For det offentlige: Revisjon forebygger skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, og reduserer behovet for ressurskrevende kontroller.
Revisjon som konkurransefortrinn
For mange småbedrifter kan revisjon fremstå som en unødvendig kostnad. Men sett i et større perspektiv kan revisjon være en investering som gir avkastning:
- Banker og investorer gir ofte bedre vilkår til selskaper med revidert regnskap.
- Reviderte regnskaper gir bedre kredittvurdering og høyere sjanse for å få kapital.
- Profesjonell gjennomgang av økonomien kan gi ledelsen verdifull innsikt og bidra til bedre styring og drift.
Derfor er det mange små selskaper som frivillig velger revisjon, selv om de ikke er pålagt det.
Revisjon er et fellesgode – og en investering i vekst
Revisjon er mer enn en formalitet. Det er en investering i tillit, ryddighet og rettferdighet – både for samfunnet og for den enkelte bedrift. Når regnskapene er kvalitetssikret, øker tilliten, risikoen reduseres, og mulighetene for vekst blir større.
Samfunnet vinner gjennom høyere skatteinngang, mindre økonomisk kriminalitet og lavere kontrollkostnader. Bedriftene vinner gjennom bedre tilgang til kapital, sterkere omdømme og tryggere rammevilkår.
Hos Nordafor Revisjon AS ønsker vi å bidra til begge deler. Vi ser revisjon som et samfunnsoppdrag, men også som et verktøy for å styrke våre kunders konkurransekraft. Gjennom grundig, uavhengig og kvalitetssikret revisjon hjelper vi våre kunder å bygge tillit – til seg selv, sine interessenter og samfunnet de er en del av.
👉 Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan revisjon kan være et konkurransefortrinn for din bedrift.